Intervju med Elling Vere
Om hans tid som korpsleder i Kristiansand Skolemusikkorps
Tekst og foto: Anja Nilsen
Elling Vere er æresmedlem i korpset. Som korpsleder i Kristiansand Skolemusikkorps på 1980- og 90-tallet fulgte han generasjoner av barn og unge – blant dem sine egne. Selv spilte han ikke instrument, men engasjementet for korpset var stort.
Hvordan vil du beskrive korpstiden din med tre ord?
– Moro, mye arbeid og glede.
Hva var dine viktigste oppgaver som korpsleder på 80- og 90-tallet?
– Jeg hadde mange roller. Jeg organiserte og deltok på dugnader, var til stede på øvelser og sørget for ro og orden. Jeg var fanebærer, reiseleder på turer og som styremedlem hadde styret ansvar for planlegging og økonomi. Når det gjaldt instrumentene, tok jeg hånd om mindre vedlikehold, som å bytte puter på kornetter, klarinetter og saksofoner, og sørget for at instrumenter ble sendt til fagfolk for reparasjon ved behov.
Hva var den største utfordringen med å drive skolemusikkorps på 1980- og 90-tallet?
– Den største utfordringen var å beholde barna i korpset. Samtidig var det stor usikkerhet rundt øvingslokaler. Kommunen rev deler av brakken vår uten forvarsel, og vi måtte stadig finne midlertidige løsninger. Vi øvde blant annet i Ekserserhuset og i aulaen på Grim skole. Etter hvert fikk vi disponere en brakke i gården ved Ekserserhuset, som vi pusset opp fra bunnen av – alt på dugnad. På midten av 1990-tallet fikk vi tilgang til den nyrenoverte gymsalen på Todda, som den gang lå vendt mot Fritz Jensens gate. Først da hadde korpset et fast og egnet øvingslokale. Veien dit tok mange år.
Hva ga korpset dine barn, slik du ser det i ettertid?
– De fikk tilhørighet, nettverk og venner for livet. Begge spilte i flere korps, også i voksen alder. Korpsmiljøet fulgte dem videre, også etter at de flyttet.
Elling Vere er æresmedlem i korpset. Som korpsleder i Kristiansand Skolemusikkorps på 1980- og 90-tallet fulgte han generasjoner av barn og unge – blant dem sine egne. Selv spilte han ikke instrument, men engasjementet for korpset var stort.
Hvordan vil du beskrive korpstiden din med tre ord?
– Moro, mye arbeid og glede.
Hva var dine viktigste oppgaver som korpsleder på 80- og 90-tallet?
– Jeg hadde mange roller. Jeg organiserte og deltok på dugnader, var til stede på øvelser og sørget for ro og orden. Jeg var fanebærer, reiseleder på turer og som styremedlem hadde styret ansvar for planlegging og økonomi. Når det gjaldt instrumentene, tok jeg hånd om mindre vedlikehold, som å bytte puter på kornetter, klarinetter og saksofoner, og sørget for at instrumenter ble sendt til fagfolk for reparasjon ved behov.
Hva var den største utfordringen med å drive skolemusikkorps på 1980- og 90-tallet?
– Den største utfordringen var å beholde barna i korpset. Samtidig var det stor usikkerhet rundt øvingslokaler. Kommunen rev deler av brakken vår uten forvarsel, og vi måtte stadig finne midlertidige løsninger. Vi øvde blant annet i Ekserserhuset og i aulaen på Grim skole. Etter hvert fikk vi disponere en brakke i gården ved Ekserserhuset, som vi pusset opp fra bunnen av – alt på dugnad. På midten av 1990-tallet fikk vi tilgang til den nyrenoverte gymsalen på Todda, som den gang lå vendt mot Fritz Jensens gate. Først da hadde korpset et fast og egnet øvingslokale. Veien dit tok mange år.
Hva ga korpset dine barn, slik du ser det i ettertid?
– De fikk tilhørighet, nettverk og venner for livet. Begge spilte i flere korps, også i voksen alder. Korpsmiljøet fulgte dem videre, også etter at de flyttet.
– Vi foreldre fikk sterke vennskap, mange av dem har vi fortsatt i dag. Jeg kan heller ikke komme på noen fra den tiden som havnet på skråplanet – det ble skikkelige folk av de ungene. Hvordan opplevde du det å ha egne barn i korpset, og senere en datter som instruktør?
– Det var bare positivt. Mye arbeid, ja, men veldig meningsfullt. Datteren min var saksofoninstruktør samtidig som hun spilte i korps, både klarinett og saksofon.
Hva håper du framtidige korpsmusikanter vil sitte igjen med?
– Det samme som mine barn fikk: glede, vennskap og mestring. Å oppleve verdien av å øve, samarbeide og få musikken til å sitte skikkelig.
Er det noen du vil fremheve som særlig viktig for driften av korpset?
– Mødreforeningen fortjener stor heder. De arrangerte basarer, bakte, drev uniformskomiteen og sto for servering på 17. mai og ved arrangementer. Uten innsatsen deres hadde korpsdriften vært umulig.
– Det var bare positivt. Mye arbeid, ja, men veldig meningsfullt. Datteren min var saksofoninstruktør samtidig som hun spilte i korps, både klarinett og saksofon.
Hva håper du framtidige korpsmusikanter vil sitte igjen med?
– Det samme som mine barn fikk: glede, vennskap og mestring. Å oppleve verdien av å øve, samarbeide og få musikken til å sitte skikkelig.
Er det noen du vil fremheve som særlig viktig for driften av korpset?
– Mødreforeningen fortjener stor heder. De arrangerte basarer, bakte, drev uniformskomiteen og sto for servering på 17. mai og ved arrangementer. Uten innsatsen deres hadde korpsdriften vært umulig.
Hilsen Elling Vere
Tidligere korpsleder i Kristiansand Skolemusikkorps
Januar 2026
Tidligere korpsleder i Kristiansand Skolemusikkorps
Januar 2026
